Croquet Regler – Guide til Norsk Croquet og Hagekrokket

Av Ole Pedersen · mai 2, 2026

Croquet Regler – Alt om Norsk Krokket

Croquet er et klassisk bakkespill med røtter tilbake til 1800-tallet, tilpasset norske forhold gjennom Norges Croquetforbunds offisielle regler. Spillet kombinerer presisjon og taktisk tenkning, og egner seg for alt fra konkurranse på gressbane til uformelle dueller i hagen.

Oppdatert mai 2, 2026

Skrevet av Ole Pedersen

Gransket av Andreas Olsson

Nye innlegg

I Norge finnes to hovedvarianter: Norsk Croquet, med detaljerte konkurranseregler for gress eller grus, og Hagekrokket, en forenklet versjon for fritidsbruk basert på World Croquet Federation-retningslinjer. Begge variantene krever utstyr som kølle, kuler, bøyler og pinner, men skiller seg tydelig i baneoppsett, poengberegning og spillergler.

Hvordan ser en croquet-bane ut?

En norsk croquet-bane måler 32 ganger 12,80 meter og legges på kortklipt gress eller grus. Banen har seks bøyler plassert med 3,20 meters mellomrom, i tillegg til et kryss med 6,40 meters avstand. To pinner står plassert i midten av banen. Spillerne starter én meter fra banegrensen.

Hagekrokket spilles derimot på vanlig plen med bøyler i en fast rekkefølge. Den blå bøylen markerer plass 1 (første mål), mens den røde bøylen er plass 6 (siste mål). Fargede klyper brukes til å markere neste bøyle for hver kule, noe som gjør banen enklere å følge for uinnvidde.

Baneoppsett på et blikk

Fire sentrale elementer definerer en croquet-bane: kuler i ulike farger, bøyler som skal passeres i rekkefølge, pinner i midten, og en kølle til å slå med. Banen kan variere fra offisiell konkurransestørrelse til en enklere hagevariant.

Viktige forskjeller i banetype

Konurransebanen krever jevn overflate og presis oppmåling, mens hagevarianten tilpasses den eksisterende plenen. Dette gjør hagekrokket tilgjengelig for de fleste uten behov for spesialisert utstyr eller tilrettelegging.

Utstyr som brukes

Standardutstyret inkluderer trekølle, tre- eller plastkuler i ulike farger, metallbøyler og pinner. I norsk krokket brukes gjerne fire kuler (to per side), mens hagekrokket benytter fire farger fordelt på to lag.

Utstyrstips

For nybegynnere anbefales det å starte med hagekrokket, der utstyret er enklere og banen mindre krevende. Køllen bør holdes med begge hender og svinges som en pendel for mest mulig presisjon.

Hvordan fungerer poengsystemet i krokket?

Poengberegningen varierer betydelig mellom de to hovedvariantene. I norsk croquet oppnås poeng for hver bøyle som passeres i riktig rekkefølge, krysset som teler som én ekstra bøyle, begge pinner som ett poeng hver, og ikke minst røvertreff der motspiller på pinnen gir deg poenget.

Element	Poeng
Bøyle (riktig rekkefølge)	1
Kryss	1
Vedepinne	1
Vendepinne	1
Røvertreff	1 per treff

I hagekrokket er systemet enklere: én poeng gis per bøyle passert i riktig retning, pluss én poeng for hvert treff på pinnen. Først til 14 poeng vinner når begge kulene til et lag er fullført. Ved tre kuler per spiller i et lag på tre, vinner først til 21 poeng.

Ekstraslag og krokketslag

Når en kule treffer en annen kul, gir dette ekstraslag. I hagekrokket gir treff to slag (krokketslaget og oppfølgingsslaget). I norsk croquet er reglene strengere: ekstraslag kan ikke tas før tre bøyler er passert, og røvere får ekstra fordeler med to slag på motspillere.

Krokkering innebærer at køllen må ha fast kontakt med kulen ved treff, og røveren benytter alltid denne teknikken. Poeng legges sammen underveis, og vinneren avgjøres enten ved poengsum eller røverrangering hvis kampen ender uavgjort.

Hva er vanlige uttrykk og termer i krokket?

Krokket har et eget språk som kan virke fremmed for nybegynnere. Røver betyr spillern som har passert alle bøyler og nå jakter treff på andre spillere for å samle poeng. Første røver får spesiell status og plasseres først på banen.

Ord som croquet og roquet brukes om selve kontakten mellom kulene. I engelsk litteratur og internasjonale kilder omtales «roquet» som treff på en annen kul, mens «croquet» beskriver selve krokketslaget der kulene er i kontakt. Mer informasjon om croquet internasjonalt finnes på Wikipedia.

Sentrale termer

Røver: Spiller gjennom alle bøyler, jakter treff på motstandere
Krokkering: Fast kontaktteknikk ved treff mellom kuler
Ekstraslag: Tilleggsslag ved treff på annen kule eller bøyle
Røverspill: Avslutningsfase der røveren samler poeng
Bounce: Når en kule hopper over en bøyle

I kryssord forekommer gjerne ord som «krokket» som løsningsord, gjerne knyttet til eldre engelske varianter eller spillets grunnbegreper. Det norske ordet «krokket» stammer fra fransk «croquet».

Hva er hagekrokket og hvordan spilles det?

Hagekrokket er den enkleste varianten, perfekt for sommerlige dueller i hagen med venner og familie. Spillet organiseres i to lag – sort og blå mot rød og gul – med én til to spillere per lag. Målet er å fullføre begge kulene gjennom alle bøyler og treffe pinnen.

Kulene sendes i pilretning rundt banen, der hver kul har sin egen rekkefølge markert med fargede klyper. Når en kule fullfører banen, fjernes den fra spillet og laget fokuserer på gjenvarende kuler. Taktisk plassering nær pinnen kan avgjøre seieren ved å sende partnerkula dit.

Spill med seks personer

Vil man ha med flere, utvides hagekrokket til tre spillere per lag. Målpoenget heves da til 21 poeng (seks bøyler pluss én pinne per kule). Spillet følger samme prinsipp, men med større fokus på lagarbeid og koordinering.

I norsk croquet kan opptil seks spillere delta ved lag på tre som spiller annenhver tur. Også her er koordinasjon og strategi avgjørende for suksess. Vil du prøve andre ballspill? Sjekk boccia-regler eller bowling-regler på Jackpot Casino Norge.

Viktig å huske

Ekstraslag i hagekrokket er ikke akkumulerbare. Treffer du på nytt etter å ha tatt et krokketslag og oppfølgingsslaget, starter du forfra med ett slag. Dette begrenser taktiske muligheter sammenlignet med norsk croquet.

Historisk utvikling av croquet i Norge

Krokket har en lang historie i Norge, og Norges Croquetforbund ble opprettet for å samle og organisere aktiviteten nasjonalt. Offisielle regler for norsk croquet ble sist revidert 27. februar 2010, og disse danner grunnlaget for konkurranseaktivitet i dag.

Grunnleggelse av Norges Croquetforbund og utarbeidelse av nasjonale regler
Utvikling av norsk croquet-variant tilpasset norske forhold
Revisjon av offisielle regler (2010)
Vekst i hagekrokket som fritidsaktivitet

Hva er sikkert og hva er usikkert?

Fastslått informasjon	Usikker eller uverifisert
Offisielle regler fra NCF (revidert 2010)	Eventuelle nyere oppdateringer etter 2010
Baneoppsett og mål for norsk croquet	Lokale varianter kan avvike
Hagekrokket som egen forenklet variant	Spesifikke lokale turneringsregler
Poengberegning for begge varianter	Nyere kilder som bekrefter gjeldende praksis

De offisielle sidene fra Norges Croquetforbund er de mest pålitelige kildene for regler og konkurranseformat. Lokale varianter av hagekrokket kan imidlertid ha mindre tilpasninger.

Croquet i en større sammenheng

Krokket skiller seg fra mange andre bakkespill ved den strategiske dybden. Muligheten til å skaffe ekstraslag ved treff på motspillere åpner for komplekse taktiske trekk der posisjonering og planlegging flere trekk fremover blir avgjørende.

Sammenlignet med lignende utendørsspill som petanque og padel, krever krokket mer presisjon og langsiktig tenkning. Spillet egner seg for alle aldre og kan tilpasses ulike ferdighetsnivå. For flere uteaktiviteter, se oversikten over spilleregler på Jackpot Casino Norge.

Kilder og offisielle retningslinjer

Offisielle regler for norsk croquet ble revidert 27.02.2010 av Norges Croquetforbund.
— Norges Croquetforbund

Croquet spilles på kortklipt gressplen med bøyler, kuler og køller tilpasset varianten.
— Norges Croquetforbund

For fullstendige og oppdaterte regler anbefales det å kontakte Norges Croquetforbund direkte eller besøke deres offisielle nettsider. Store Norske Leksikon og Wikipedia gir også grunnleggende oversikt over spillets historie og internasjonale kontekst.

Oppsummering

Croquet byr på et tilgjengelig, men strategisk dypt spill for alle som ønsker å teste presisjon og taktisk tenkning utendørs. Enten du velger den offisielle norske varianten med konkurranseregler eller den enklere hagekrokket-versjonen, handler det om å passere bøyler, samle poeng og utmanøvrere motstanderne. Begynn gjerne med hagekrokket på plenen, og utforsk deretter de mer detaljerte mulighetene i norsk croquet.

Ofte stilte spørsmål

Kan krokket spilles med seks personer?

Ja, både hagekrokket og norsk croquet støtter seks spillere. I hagekrokket deles spillerne i to lag på tre, og først til 21 poeng vinner. I norsk croquet spiller lagene annenhver tur.

Hvilke kryssord-lignende uttrykk forekommer i krokket?

Ord som «krokket», «bøyle», «kule» og «røver» er vanlige. Det engelske «croquet» brukes også internasjonalt og kan forekomme i kryssord med internasjonal vinkling.

Hva heter krokket på engelsk?

Spillet heter «croquet» på engelsk. Relaterte termer inkluderer «roquet» (treff på annen kule), «wicket» (bøyle), og «stake» (pinne). Disse termene brukes også i internasjonal litteratur om spillet.

Hvordan fungerer røver-begrepet i krokket?

En røver er en spiller som har passert alle bøyler og nå jakter treff på motspillere for poeng. Første røver plasseres først på banen og får spesielle rettigheter, inkludert to slag på motspillere i norsk croquet.

Hva er forskjellen mellom krokkering og ekstraslag?

Krokkering er selve teknikken der køllen har fast kontakt med kulen ved treff. Ekstraslag er bonus-slagene man får ved treff – i hagekrokket to slag, i norsk croquet ett til to avhengig av situasjonen.

Hvor finner jeg offisielle croquet-regler?

Norges Croquetforbund publiserer de offisielle norske reglene på sine nettsider. Hagekrokket-reglene følger World Croquet Federation-standard og er tilgjengeliggjort på ulike norske spillenettsteder.

About the author

Ole Pedersen

Jeg skriver med ett mål: gjøre det lettere å velge. Jeg samler relevant informasjon og presenterer den ryddig. Jeg oppdaterer når noe endrer seg og retter feil. Tips meg gjerne om hva som bør dekkes.